Tildeling av trygghets- og varslingsteknologi

Trygghetsalarm tildeles i de fleste kommuner som et lavterskeltiltak som kan gi økt livskvalitet og ha en helsefremmende effekt. De største målgruppene er eldre, funksjonshemmede og andre som kan føle seg utrygge ved å bo alene. Sykdom eller tilstand som kan medføre akutt hjelpebehov, fare for fall eller utrygghet og engstelse er omstendigheter hvor en trygghetsalarm kan være til hjelp. Mange hjemmeboende utløser alarmen svært sjelden eller aldri, men også for disse personene har trygghetsalarmen vært vurdert å være til nytte ved den trygghetsfølelsen alarmen kan gi. Trygghetsalarmen gjør det mulig å tilkalle hjelp dersom noe skulle oppstå, og den kan bidra til økt selvstendighet og til at flere innbyggere kan bli boende trygt og godt i sitt eget hjem.

Det er en vesentlig forskjell mellom den mest vanlige trygghetsalarmen som benyttes i dag og de fremtidige mulighetene som kan realiseres i de nye sensorbaserte og digitale løsningene. Av teknologiske løsninger som finnes er blant annet trygghetsalarm (inkl. mobil trygghetsalarm), lokaliseringsteknologi (GPS), fallsensor, videosamtaler, komfyrvakt, brannalarm. Som følge av de kommende endringer og nye muligheter for trygghetsskapende teknologi er det hensiktsmessig med en gjennomgang av rutiner for tildeling, saksbehandling og kartlegging.

Tilbud om trygghetsalarm er ikke lovpålagt, og det er hittil heller ikke gitt noen statlige føringer med hensyn til tildelingskriterier. Praksis for tildeling av trygghetsalarm varierer fra kommune til kommune. I noen kommuner gjøres det enkeltvedtak ved tildeling. Andre kommuner tilbyr alle over en viss alder som ønsker det en trygghetsalarm (dvs. uten vedtak om behov for helsetjenester fra det offentlige). I Kristiansand kommune er det slik at personer over 75 år som søker, kan få tildelt trygghetsalarm uten behovsprøving. For personer under 75 år vil en saksbehandler vurdere om søknad skal innvilges. Det har hittil sjelden blitt gitt avslag. Trygghetsalarmen tildeles per i dag som en servicetjeneste, uten at det hjemles som en helse- og omsorgstjeneste. Virksomhet service og forvaltning behandler søknaden og fatter vedtak.

Det kreves i dag en månedlig egenandel på kr 137,- for å ha trygghetsalarm Kristiansand kommune.  I tillegg kommer tellerskrittene ved bruk av alarmen og ved ukentlig testing av alarmen. En gjennomgang av praksis i ulike kommuner viser at betalingsordningene for trygghetsalarmer varierer, og at satsene varierer til dels mye fra kommune til kommune.

Hvorvidt tildelingskriteriene kan forbli som i dag, eller om overgangen til digitale alarmer og utviklingen innen trygghetsteknologi fører til at ordningen må endres, bør vurderes. Eventuelle endringer i tildelingskriterier vil også kunne påvirke ordningen med egenbetaling.

Prosjektet «kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi» vil i tiden fremover blant annet arbeide videre med disse problemstillingene.

Målet med arbeidspakke 2 er å utarbeide prinsipper, rutiner for tildeling og finansieringsmodeller samt kartlegge omfang og behov for trygghetsalarmer med tilhørende teknologi. Sentrale tiltak i arbeidspakken vil derfor bli å lage en oversikt over behov og omfang av trygghetsteknologi og på bakgrunn av dette utarbeide rutiner for den aktuelle trygghetsteknologien. Rutinene som utarbeides skal blant annet omhandle tildelingskriterier, behovskartlegging og finansiering. Det må også utarbeides nye rutiner for saksbehandling for den trygghetsteknologien som blir tilgjengelig. Utover dette skal det utarbeides politiske saker som forankrer kommunens beslutning om prinsipper for tildeling og brukerbetaling for trygghetsalarm og tilhørende teknologi.